torsdag 25. oktober 2012

26. oktober

Navnedag i dag har Amandus og Amanda. Begge navnene kommer av latin amare (elske) og betyr «som bør elskes».

24. oktober


Navnedag i dag har Eilif, av norrønt ein som betyr enestående, og lift som betyr levende. Eivor har også navnedag og navnet er sammensatt av øy + verja (beskytte).

Ord for dagen:

Det er ikke penger i poesi, men det er heller ingen poesi i penger.
Robert Graves





mandag 22. oktober 2012

23. oktober


Vi er kommet til oktober, årets 10. måned. I Norge kalt sædmåned eller slaktemåned. I hedensk tid ble siste del av oktober kalt tilgormåned, fordi avlingen nå var i hus.

Vi går inn i Skorpionens tegn 23.10., og personer født i dette tegnet er i vannelementet, noe som gjør dem sterkt knyttet til følelseslivet sitt. De er rolige på overflaten, men svært flinke til å gjennomskue andre mennesker, og er drevet av sterk lidenskap for alt de foretar seg i livet.



Navnedag i dag har Severin og Søren. Severin er av latin seve-rus som betyr streng, og Søren er en nordisk kortform.


Ord for dagen

Et hus uten bøker er som et legeme uten sjel.
- Cicero

Dagen i dag - historietimen



110 METER LANG FIASKO

23. oktober 1860 ble den digre dampfrigatten «Kong Sverre» sjøsatt i Horten. Som seilende krigskip viste det seg å være avlegs. Skipet ble brukt bare ved én anledning, men ble faktisk tatt vare på helt til 1932. I dag er modellen utstilt ved Sjøfartsmuseet i Oslo. Få deler bevart Noen få deler av skipet er bevart. Dekksplankene ble til gulv i Rederforbundet. Dobbelrattet og to ankre er også tatt vare på.




torsdag 3. mai 2012

3. mai Korsmesse vår


Korsmesse vår markerte datoen 3. mai, hvor Kristi kors ble funnet igjen av keiserinne Helena, mor til keiser Konstantin. Da skulle alle grinder lukkes og alle gjerder være reparert. På Alstadhaug ble dagen kalt reinkalvria. I enkelte strøk av landet begynte man med såing og klipping av sauer, og nordlandsfiskerne satte kursen sydover til Bergen denne dagen.
Primstavsmerket er som regel et kors.



Navnedag i dag har Gjermund og Gøril.




mandag 30. april 2012

Valborgsmesse


Valborgsnatten er en katolsk fest som feires til minne om sankt Valborg på kvelden 30. april (valborgsmesseaften) eller natt til 1. mai (valborgsdag). Kvelden og natten markeres samtidig som en tradisjonell vårfest med hedenske røtter i flere land i Nord- og Sentral-Europa; valborgsmesseaften, kvelden før natten, feires på ulikt vis blant annet med å brenne bål. Ifølge folketroen holdt heksene heksesabbat denne natten, og bålene skulle beskytte mot onde makter. Samtidig ble husene flere steder pyntet med nyutsprunget løv til 1. mai som en feiring av fruktbarhet og markens grøde.
Navnet skriver seg fra den angelsaksiske helgenen Sankt Valborg (Walpurga, ca 710–779). Hun var abbedisse i klosteret i Heidenheim i Schwaben i Tyskland. Den katolske helgenfeiringen av henne ble imidlertid knyttet til allerede etablerte, hedenske vår- og fruktbarhetsriter fra eldre tid.


I Tyskland og delvis i Norden brente man bål på Valborgsmesseaften, og på 1. mai pyntet man husene med nyutsprunget løv. I Sverige feires ennå Valborgsmesseaften.



lørdag 24. mars 2012

25. mars Maria Budskapsdag

Maria budskapsdag, også kjent som Marimesse,Maria bebudelse og Herrens bebudelse, Latin: Annuntiatio Beatæ Mariæ Virginis, har tradisjonelt vært en viktig merkedag i kirkeåret. Den markerer hendelsen som er omtalt i Evangeliet etter Lukas, 1. kapittel, versene 26-56, da erkeengelen Gabriel kom til Jomfru Maria og bebudet Jesu fødsel. Opprinnelig har denne dagen blitt feiret den 25. mars, som er ni måneder før Jul og således markerer Jesu unnfangelse, jevnfør det gamle navnet Conceptio Christi.

MARIA BUDSKAPSDAG
På søndag,- i dag

Luk. 1, 26 – 38.
Men i den sjette måned ble engelen Gabriel
... sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret,
til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus,
og jomfruens navn var Maria
.
Og engelen kom inn til henne og sa:
Vær hilset, du benådede! Herren er med deg;
du velsignede blant kvinner!

Men da hun så ham, ble hun forferdet over hans tale,
og tenkte på hva dette skulle være for hilsen.
Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria!
For du har funnet nåde hos Gud; og se,
du skal unnfange og føde en sønn,
og du skal kalle ham Jesus.

Han skal være stor og kalles den Høyestes Sønn;
og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,
og han skal være konge over Jakobs hus evinnelig,
og det skal ikke være ende på hans kongerike.

Men Maria sa til engelen:
Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann?
Og engelen svarte og sa til henne:
Den Hellige Ånd skal komme over deg,
og den Høyestes kraft skal overskygge deg;
derfor skal også det hellige som fødes av deg,
kalles Guds Sønn.

Og se Elisabet, din slektning,
har også unnfanget en sønn i sin alderdom,
og hun, som kaltes ufruktbar,
er nå i sin sjette måned.
For ingenting skal være umulig for Gud.
Men Maria sa: Se, jeg er Herrens tjenerinne;
meg skje etter ditt ord!
Og engelen skiltes fra henne.

Amen.

Slik fikk Maria budskapet
om sitt svagerskap
Josef var raus og tok
dette med fatning,
Han holdt seg i bakgrunnen
siden
Marie tok engelens budskap for sant,-
Men hadde litt frykt
I dag er det Maria Budskapsdag


TAKK !

Fint du lèste
Vis mer

tirsdag 20. mars 2012

Vårjevndøgn......

......da dag og natt er like lange over hele verden. Solen står rett over ekvator og skaper dette scenarioet. I dag feirer jeg mitt potensiale, går inn i meg selv og finner det beste.

Jeg skal feire solen og våren og gjenfødelsen i mitt indre......

fredag 9. mars 2012

9. mars

9. mars er den 68. dagen i året, den 69. i skuddår. Det er 297 dager igjen av året.
Datoen er avmerket på enkelte versjoner av primstaven med en halv sol. Været denne dagen skulle holde seg i de førti påfølgende dagene.

Gratulerer med navnedagen Sindre og Sverre, etter Kong Sverre som døde denne dagen i 1202.

Foto fra Sverresborg


Dagen er også minnedag for De førti ridderne, 40 kristne riddere som ble pint ihjel i Armenia i år 320

torsdag 12. januar 2012

13. januar

Tjuendedagen ble omtalt allerede i midten på 1200-tallet som «gisladag»] I en runekalender fra 1328 blir dagen omtalt som atundi dagr. På noen steder ble julen jaget ut med bjørkeris. Man gikk da fra rom til rom og det ble slått med riset i hver krok og julen ble til slutt jaget ut gjennom døren. Tyvende dag jul var den absolutt siste dagen for et etterjulsgilde med de siste restene av julemat og -drikke. På primstaven er merket med blant annet en feiekost og et drikkehorn som var snudd på hodet for denne dagen. Feiekosten var til å feie ut julen og det oppnedvendte drikkehornet viser at juleølet skulle være drukket opp.


onsdag 11. januar 2012

12. januar – Midtvinterdagen

12. januar regnet folk at halve vinteren var gått. Dagen faller midt mellom første vinterdag som er 14. oktober og første sommerdag 14. april. Midvinterdagen har sitt motstykke i midtsommerdagen, som slett ikke er St.Hansaften 23. juni, men 14 juli. 14. juli har halve sommeren gått og 12. januar har halv vinteren gått.

Mange tenker nok på midtvinter som veldig midt på vinteren og det er det jo, men samtidig er det slett ikke så lenge til sommeren. Halve vinterhalvåret er jo over.

Det het seg også at vinteren snudde seg over på ryggen denne dagen og det samme ble det sagt om bjørnen. I følge tradisjonen snudd bjørnen seg over på det som ble kalt for ”hi” side og var kommet halvveis i vintersøvnen.

Før kristen tid var 12. januar sannsynligvis dagen det ble holdt midtvinterblot i Norge. Midvinterdagen var med andre ord dagen de gamle vikinger holdt juleblot. I gamle dager ble festen kalt for jol. Håkon den gode bestemte på 900-tallet at festen skulle flyttes til 25. desember. 25. desember skulle være en fest til ære for Kristus fødsel. Dagen falt sammen med romerkirkens festdag for Jesu fødsel.

Midtvinterdagen 12. januar har og har aldri hatt noen tilknytning til kirken og festen ble regnet som hedensk og ond. Blotet på midtvinterdag ble forbudt av Olav Tryggvason allerede rundt år 1000.

Midtvinterblotet var en svært viktig høytid i gamle dager. Det er uklart hva som ble feiret eller hva folk egentlig blotet for ved juleblotet. Noen mener det var til ære for fruktbarhetsguden Frøy andre mener at blotet var for å mane solen til å komme tilbake og for å få mørket og kulden til å slippe taket. En tredje teori er at feiringen var til ære for de døde. En kombinasjon av alle disse anledningene er også en mulighet.

Merket for 12. januar var gjerne noen prikker som betydde snø på de gamle primstavene. Midtvinterdagen ble regnet som en av årets 32 farlige dager eller ulykkesdager av astrologen Tycho Brahe. Den danske astronomen (1546-1601) lagde en kalender med hele 32 ulykkesdager eller «forvorpne dager» som han kalt dem. Syv av disse dagene er i januar og 12. januar er altså en av dem.

12. januar startet midtvintermåneden som ble kalt torri. Islendingene feirer fortsatt det som kalles torreblot. Feiringen er i våre dager flyttet til begynnelsen av februar. Feiringen ble i sin tid forbudt også på Island av den samme Olav Tryggvason men har altså overlevd. Islendingen feirer dagen med å spise hangikjöt som er saltet og kaldrøkt lammekjøtt eller hestekjøtt. En annen rett islendinger gjerne spiser når de geirer torreblot er tørket og gravet håkjerring (hai). Denne rettent er svært illeluktende, men lukter visst bedre når det skylles ned med det islandske brennevinet Svarti dauði. Kilde: www.aktivioslo.no/hvaskjer/midtvinter

Bilde av Rondane januar 2012 foto Sæming H Hanestad
Foto: Sæming Håkonsøn Hanestad

tirsdag 3. januar 2012

Januar

Januar – en lykkebringende måned

Januar er årets første måned. Det nye året blir – bokstavelig talt – åpnet med et smell, og mange har store forhåpninger for det nye året. Et nytt år er å starte med blanke ark, og man kan glede seg over alle mulighetene dette gir. Følelsen av at et helt år ligger foran deg, er ganske enkelt fantastisk.

Januar er årets første måned og har 31 dager. Den er oppkalt etter den romerske guden Janus, romersk gud for all begynnelse. Janus kunne se både forover og bakover med sine to ansikter.

Januar ble vedtatt som årets første måned i år 154 f.Kr. av det romerske senatet. Romernes navn på måneden var Januarius.

Tiden fra nyttårsaften til et stykke ut i januar var en overgangsperiode fra gammelt til nytt år. Mange varsler var knyttet til denne perioden. Forhold rundt starten av et arbeid på nyåret fikk betydning for hvordan dette arbeidet kom til å gå resten av året.