13. januar

Tjuendedagen ble omtalt allerede i midten på 1200-tallet som «gisladag»^] I en runekalender fra 1328 blir dagen omtalt som atundi dagr. På noen steder ble julen jaget ut med bjørkeris. Man gikk da fra rom til rom og det ble slått med riset i hver krok og julen ble til slutt jaget ut gjennom døren. Tyvende dag jul var den absolutt siste dagen for et etterjulsgilde med de siste restene av julemat og -drikke. På primstaven er merket med blant annet en feiekost og et drikkehorn som var snudd på hodet for denne dagen. Feiekosten var til å feie ut julen og det oppnedvendte drikkehornet viser at juleølet skulle være drukket opp.

12. januar – Midtvinterdagen

12. januar regnet folk at halve vinteren var gått. Dagen faller midt mellom første vinterdag som er 14. oktober og første sommerdag 14. april. Midvinterdagen har sitt motstykke i midtsommerdagen, som slett ikke er St.Hansaften 23. juni, men 14 juli. 14. juli har halve sommeren gått og 12. januar har halv vinteren gått.

Mange tenker nok på midtvinter som veldig midt på vinteren og det er det jo, men samtidig er det slett ikke så lenge til sommeren. Halve vinterhalvåret er jo over.

Det het seg også at vinteren snudde seg over på ryggen denne dagen og det samme ble det sagt om bjørnen. I følge tradisjonen snudd bjørnen seg over på det som ble kalt for ”hi” side og var kommet halvveis i vintersøvnen.

Før kristen tid var 12. januar sannsynligvis dagen det ble holdt midtvinterblot i Norge. Midvinterdagen var med andre ord dagen de gamle vikinger holdt juleblot. I gamle dager ble festen kalt for jol. Håkon den gode bestemte på 900-tallet at festen skulle flyttes til 25. desember. 25. desember skulle være en fest til ære for Kristus fødsel. Dagen falt sammen med romerkirkens festdag for Jesu fødsel.

Midtvinterdagen 12. januar har og har aldri hatt noen tilknytning til kirken og festen ble regnet som hedensk og ond. Blotet på midtvinterdag ble forbudt av Olav Tryggvason allerede rundt år 1000.

Midtvinterblotet var en svært viktig høytid i gamle dager. Det er uklart hva som ble feiret eller hva folk egentlig blotet for ved juleblotet. Noen mener det var til ære for fruktbarhetsguden Frøy andre mener at blotet var for å mane solen til å komme tilbake og for å få mørket og kulden til å slippe taket. En tredje teori er at feiringen var til ære for de døde. En kombinasjon av alle disse anledningene er også en mulighet.

Merket for 12. januar var gjerne noen prikker som betydde snø på de gamle primstavene. Midtvinterdagen ble regnet som en av årets 32 farlige dager eller ulykkesdager av astrologen Tycho Brahe. Den danske astronomen (1546-1601) lagde en kalender med hele 32 ulykkesdager eller «forvorpne dager» som han kalt dem. Syv av disse dagene er i januar og 12. januar er altså en av dem.

12. januar startet midtvintermåneden som ble kalt torri. Islendingene feirer fortsatt det som kalles torreblot. Feiringen er i våre dager flyttet til begynnelsen av februar. Feiringen ble i sin tid forbudt også på Island av den samme Olav Tryggvason men har altså overlevd. Islendingen feirer dagen med å spise hangikjöt som er saltet og kaldrøkt lammekjøtt eller hestekjøtt. En annen rett islendinger gjerne spiser når de geirer torreblot er tørket og gravet håkjerring (hai). Denne rettent er svært illeluktende, men lukter visst bedre når det skylles ned med det islandske brennevinet Svarti dauði. Kilde: www.aktivioslo.no/hvaskjer/midtvinter

Foto: Sæming Håkonsøn Hanestad

Januar

Januar – en lykkebringende måned

Januar er årets første måned. Det nye året blir – bokstavelig talt – åpnet med et smell, og mange har store forhåpninger for det nye året. Et nytt år er å starte med blanke ark, og man kan glede seg over alle mulighetene dette gir. Følelsen av at et helt år ligger foran deg, er ganske enkelt fantastisk.

Januar er årets første måned og har 31 dager. Den er oppkalt etter den romerske guden Janus, romersk gud for all begynnelse. Janus kunne se både forover og bakover med sine to ansikter.

Januar ble vedtatt som årets første måned i år 154 f.Kr. av det romerske senatet. Romernes navn på måneden var Januarius.

Tiden fra nyttårsaften til et stykke ut i januar var en overgangsperiode fra gammelt til nytt år. Mange varsler var knyttet til denne perioden. Forhold rundt starten av et arbeid på nyåret fikk betydning for hvordan dette arbeidet kom til å gå resten av året.