10. januar 2013

Sigmund og Sigrun har navnedag.

Ingen noteringer fra primstaven.

9. januar 2013

Gunnar og Gunn har navnedag.

Ingen noteringer fra primstaven.

Minnedag: 9. januar har den hellige Bertwald (Berhtwald, Berthwald, Beorhtweald, Britwald, Brihtwald, Brithwald, Berctuald, Beretuald; lat: Britwaldus) ble født rundt 650 i England.

8. januar 2013

Torfinn og Turid har navnedag, tidligere navne dag for Erhard.

Ingen noteringer på primstaven.

Minnedag: 8. januar er tilegnet den hellige Erhard blir venerert særlig i området rundt Regensburg i Bayern. Der skal hans bispekors og hodeskalle være oppbevart. Han var muligens den som døpte den hellige Odilia, og han beskrives noen ganger som en ire. Minnedag 8. januar.

7. januar 2013

Eldbjørg og Knut har navnedag.

På primstaven er merket et lite kors eller en svøpe.

Den hellige Emilian av Saujon ( -767) har minnedag 7. januar. 

Den hellige Emilian (Emilio) av Saujon ble født i Vannes i Frankrike. Han var munk i Saujon, nær Saintes, og døde som eremitt i Combes-skogen nær Bordeaux. En berømt vin ble senere oppkalt etter ham. Minnedag 7. januar.

6. januar 2013

Aslaug og Åslaug har navnedag.

På primstaven er denne dagen trettandag, De hellige tre kongers dag. Dagen ble holdt jevngod med juledag. Slutt på romjulshelgen Vi er midt i vintersesongen. Merket er tre kors, tre menn eller tre kroner.



Helligtrekongersdag eller trettendedagen er en kirkelig festdag som feires 6. januar. Om man ikke regner med juledagen 25. desember, blir 6. januar den tolvte dagen etter juledagen. På eldre svensk snakket man om såvel tolftedag og trettondag jul. IStorbritannia kalles dagen Twelfthday eller Epiphany.

Bakgrunnen for dagen er beretningen i Matteus evangelium kapittel 2, vers 1-2, i Bibelen, hvor det står:

«Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett hans stjerne gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.»

De tre zoroastristiske prester fra Persia, ofte kalt de hellige tre konger.Mosaikk fra 500-tallet i basilikaen Sant' Apollinare Nuovo i Ravenna i Italia. Øverst står navnene deres skrevet: Balthasar, Melchior og Kaspar.

I den opprinnelige, greskspråklige teksten som beskriver dette, betegnes disse personene som mágoi (gresk μάγοι, flertall av μάγος mágos), noe som i samtiden blant annet var en betegnelse for Perserrikets zoroastristiske prester, som hadde innsikt i astrologi og drømmetydning. Det er et noe pussig faktum at evangelisten hverken sier at «de vise» var hellige, eller tre, eller konger. Det er noe som kommet til i tradisjonen. Denne tradisjonen ble heller ikke brutt med tradisjonen i den danske og norske kirke på 1500-tallet.

Det eldste navnet var epifania eller epifaniadagen («åpenbarelsesdagen»), og den ble en kirkelig høytidsdag i løpet av 300-tallet. I likhet med den eldre østerlandske kirken feirer den greske kirken fortsatt denne dagen til minne om Jesus’ dåp. Selv innen den vesterlandske kirken feires opprinnelig dagen som Jesus’ dåpsdag (derav navnetBalneatio), men med dette knyttet kirken også til minnet om hans åpenbarelse («epifani») for den hedenske verden. Denne åpenbarelsen representeres av de tre vise mennene, derav det eldre navnet Helligtrekongersdag. Under middelalderen ble dagen i vest gitt innholdet utelukkende til åpenbarelsen, noe den fortsatt er innen den romersk-katolske og lutherske kirken, og dagen betraktes der som misjonssøndag.

Epifania er gresk og betyr «åpenbaring» eller «lysende», og i det religiøse språket betyr det soloppgang eller en herskers ankomst på statsbesøk. Høytiden er gammel, eldre enn julefeiringen, og har alexandrinsk opprinnelse. Der var 6. januar festdagen for byguden Aeon av Alexandria, som ble feiret i det alexandrinske kulturområdet. Flere steder blir feiringen forbundet med vann, og på 100-tallet i Egypt holdt man dåp natten til epifani, noe som skal ha sammenheng med en før-kristen vannfest til ære for guden Osiris som fant sted på denne datoen.

Dette borgerlige og førkristne religiøse forspill innledet overtakelsen av 6. januar som fest for Jesu fødsel og dåp i hele østen ca år 250; senere ble også Jesu første under i bryllupet i Kana minnet denne dagen. Mangfoldet i festens innhold tyder på en sammensmelting av forskjellige liturgiske overleveringer. På samme tid feiret latinerne i sin kalender Jesu fødselsdag den 25. desember.

5. januar 2013

Hanna og Hanne har navnedag.

Tolvtedag jul eller hellige trekongersaften og var julekveld i gammel tid. Folk flest gjestet hverandre. Det var skikk å bake en bønne eller mandel inn i en formidabel pudding. Hver gjest mottok sin beskårne del, og den som fikk bønnen eller mandelen i munnen ble utropt til bønnekonge. Var det en kvinne, overdro hun verdigheten til ham som hun syntes best om. Bønnekongen ble da festens herre og skjenkemester.) Idag skulle det ikke arbeides, bare støpes helligtrekongers-lys.

5. januar er festdag for helgenen Symeon stylitten i den katolske kirke. Han var skytshelgen for gjetere. Da forsto Simeon at den perfekte ensomheten var midt i folkevrimmelen. Derfor bega han seg ca år 423 til storbyen Aleppo i Nord-Syria. I Kal'at Sim'an (Qalaat Seman) i byens utkant fant han den første av de etter hvert berømte søylene, hvor han skulle tilbringe de siste 36 år av sitt liv.

Simon Stylitten var den første og mest berømte av søyleasketene (gresk: stylos = søyle). Om noen av de gamle eremittene fortjener adjektivet «utrolig» er det Simeon. Han flyktet ikke ut i ørkenen, men opp i høyden. Stylittene var på noen måter det kristne tilsvar til de østlige fakirene. Ingen fantasi i verden kan tenke ut noe slikt, og den utrolige historien er ren historisk sannhet, bekreftet av utallige øyenvitner, noen av dem skrev ned sin historie.

Den første søylen var ca tre meter høy og hadde en diameter øverst på ikke mer enn to meter, og der bodde han i fire år. Den andre var dobbelt så høy, og ble hans hjem i tre år. Den tredje var ti meter høy; der bodde han i ti år, og den fjerde og siste, bygd av folket, var atten meter høy (like høy som Olav Tryggvasons søyle på Torget i Trondheim!). Her bodde han de siste tjue år av sitt liv.

På toppen av søylen var det en plattform som er beregnet til å ha vært 13-14 kvadratmeter. Det fantes ikke annet enn et rekkverk rundt kanten som hindret ham i å falle utenfor. Det er spøkefullt blitt sagt at «da han oppga håpet om å flykte fra verden horisontalt, forsøkte han å flykte fra den vertikalt».

4. januar 2013

Roar og Roger har navnedag.

Metusalem eller Metusjalah feires denne dagen, og var ifølge Første Mosebok i Det gamle testamentet en av urtidens stamfedre. Han var den personen i Bibelen med den eldste beskrevne levealderen, hele 969 år, og derav uttrykket «gammel som Metusalem».

Sir Isaac Newton ble født denne dagen. Hans hovedverk, Philosophiae Naturalis Principia Mathematica (ofte bare kalt Principia) ble publisert i 1687, og gjennom dette verket la Newton grunnlaget for den klassiske mekanikken. Han gikk ut fra Keplers lover om planetenes bevegelse, og han var den første til å vise at bevegelsen til objekter på jorda og objekter i himmelrommet følger de samme lovene. Newton gjorde også store oppdagelser i matematikken, og sammen med Leibniz regnes han som grunnleggeren av matematisk analyse (ofte kalt kalkulus).

Ingen noteringer på primstaven.