6. januar 2013

Aslaug og Åslaug har navnedag.

På primstaven er denne dagen trettandag, De hellige tre kongers dag. Dagen ble holdt jevngod med juledag. Slutt på romjulshelgen Vi er midt i vintersesongen. Merket er tre kors, tre menn eller tre kroner.



Helligtrekongersdag eller trettendedagen er en kirkelig festdag som feires 6. januar. Om man ikke regner med juledagen 25. desember, blir 6. januar den tolvte dagen etter juledagen. På eldre svensk snakket man om såvel tolftedag og trettondag jul. IStorbritannia kalles dagen Twelfthday eller Epiphany.

Bakgrunnen for dagen er beretningen i Matteus evangelium kapittel 2, vers 1-2, i Bibelen, hvor det står:

«Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett hans stjerne gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.»

De tre zoroastristiske prester fra Persia, ofte kalt de hellige tre konger.Mosaikk fra 500-tallet i basilikaen Sant' Apollinare Nuovo i Ravenna i Italia. Øverst står navnene deres skrevet: Balthasar, Melchior og Kaspar.

I den opprinnelige, greskspråklige teksten som beskriver dette, betegnes disse personene som mágoi (gresk μάγοι, flertall av μάγος mágos), noe som i samtiden blant annet var en betegnelse for Perserrikets zoroastristiske prester, som hadde innsikt i astrologi og drømmetydning. Det er et noe pussig faktum at evangelisten hverken sier at «de vise» var hellige, eller tre, eller konger. Det er noe som kommet til i tradisjonen. Denne tradisjonen ble heller ikke brutt med tradisjonen i den danske og norske kirke på 1500-tallet.

Det eldste navnet var epifania eller epifaniadagen («åpenbarelsesdagen»), og den ble en kirkelig høytidsdag i løpet av 300-tallet. I likhet med den eldre østerlandske kirken feirer den greske kirken fortsatt denne dagen til minne om Jesus’ dåp. Selv innen den vesterlandske kirken feires opprinnelig dagen som Jesus’ dåpsdag (derav navnetBalneatio), men med dette knyttet kirken også til minnet om hans åpenbarelse («epifani») for den hedenske verden. Denne åpenbarelsen representeres av de tre vise mennene, derav det eldre navnet Helligtrekongersdag. Under middelalderen ble dagen i vest gitt innholdet utelukkende til åpenbarelsen, noe den fortsatt er innen den romersk-katolske og lutherske kirken, og dagen betraktes der som misjonssøndag.

Epifania er gresk og betyr «åpenbaring» eller «lysende», og i det religiøse språket betyr det soloppgang eller en herskers ankomst på statsbesøk. Høytiden er gammel, eldre enn julefeiringen, og har alexandrinsk opprinnelse. Der var 6. januar festdagen for byguden Aeon av Alexandria, som ble feiret i det alexandrinske kulturområdet. Flere steder blir feiringen forbundet med vann, og på 100-tallet i Egypt holdt man dåp natten til epifani, noe som skal ha sammenheng med en før-kristen vannfest til ære for guden Osiris som fant sted på denne datoen.

Dette borgerlige og førkristne religiøse forspill innledet overtakelsen av 6. januar som fest for Jesu fødsel og dåp i hele østen ca år 250; senere ble også Jesu første under i bryllupet i Kana minnet denne dagen. Mangfoldet i festens innhold tyder på en sammensmelting av forskjellige liturgiske overleveringer. På samme tid feiret latinerne i sin kalender Jesu fødselsdag den 25. desember.